DAC vs AOC vs fiber

Oppdatert: juli 2026 · 7 min lesetid

En DAC-kabel (Direct Attach Copper, ofte kalt «direct attach cable») er en kobberkabel med SFP+-kontakter fast montert i begge ender – den enkleste og billigste måten å koble to 10GbE- eller 25GbE-porter over korte avstander. En AOC (Active Optical Cable) er en fiberkabel med innebygde optiske sendere og mottakere i kontaktene, og dekker avstander opp til 100 meter. Det tredje alternativet er ren fiber med separate SFP+-transceivere i hver ende – dyrest, men mest fleksibelt og eneste valg over 100 meter.

Alle tre kobles i samme SFP+-port på switch, server eller nettverkskort. Forskjellen ligger i avstand, strømforbruk, pris og hvor lett det er å bytte komponenter senere. Denne guiden går gjennom alle tre og gir deg en enkel beslutningsregel.

Hva er en DAC-kabel?

En DAC-kabel (Direct Attach Copper) er en twinax-kobberkabel med SFP+-kontakter fastsmeltet i begge ender. Ingen transceiver, ingen fiber – bare kobber fra port til port. Signalet går elektrisk hele veien, derfor er avstanden begrenset.

Passiv DAC har ingen elektronikk i kontaktene. Fungerer opp til ca. 5 meter for 10GbE og 3–5 meter for 25GbE. Selve kabelen trekker under 0,1 W – men SFP+-porten bruker ~0,5 W uansett, så totalt strømforbruk er ca. 0,5–0,7 W per tilkobling. Forsinkelsen er ultralav (~300 nanosekunder). Dette er den billigste måten å koble to SFP+-porter.

Aktiv DAC har signalforsterking i kontaktene og kan nå 7–10 meter. Trekker 0,5–1 W og koster litt mer, men er fortsatt langt billigere enn fiber for korte strekk.

Hva er AOC?

En AOC (Active Optical Cable) er en fiberkabel med innebygde optiske sendere og mottakere i SFP+-kontaktene. Du kobler den til akkurat som en DAC, men signalet går som lys gjennom fiber – ikke som elektrisk signal gjennom kobber. Derfor rekker den mye lenger.

AOC dekker avstander fra 5 til 100 meter. Den er tynnere og lettere enn DAC – enklere å trekke gjennom kabelkanaler – men trekker 1–1,5 W totalt (begge ender inkludert). Prisen ligger mellom DAC og fiber med separate transceivere.

Ulempen: som med DAC er kontaktene faste. Hvis en transceiver svikter, må du bytte hele kabelen. Med fiber og separate moduler bytter du bare modulen.

Fiber med transceivere

Her bruker du en separat SFP+-modul i hver port og en ren fiberkabel mellom dem. To typer fiber dekker de fleste behov:

Multimode (MM) bruker LED eller VCSEL-laser og tykkere fiberkjerne (50 µm). Standard for korte til middels avstander:

• OM3: opptil 300 m for 10GBASE-SR, 70 m for 25GBASE-SR
• OM4: opptil 400 m for 10GBASE-SR, 100 m for 25GBASE-SR

Singlemode (SM) bruker laser og en tynnere kjerne (9 µm). Standard for lange avstander:

• 10GBASE-LR: opptil 10 km
• 25GBASE-LR: opptil 10 km

Kontakttypen er nesten alltid LC (Lucent Connector) – en liten duplekskontakt som klikker på plass.

DAC vs AOC vs fiber – når velger du hva?

Avstand er den viktigste faktoren. Slik ser de tre teknologiene ut side om side:

Beslutningsregelen er enkel:

• Under 5 m (samme rack): Passiv DAC. Billigst, lavest strøm, enklest.
• 5–10 m (naborack): Aktiv DAC eller kort AOC. Aktiv DAC er billigst; AOC er tynnere og lettere.
• 10–100 m (mellom rom): AOC eller multimode fiber (OM3/OM4) med SR-transceivere. AOC er enklere; fiber gir deg mulighet til å bytte moduler uavhengig.
• 100 m – 10 km (mellom bygg): Singlemode fiber med LR-transceivere. Eneste alternativ for lange avstander.

Hvilke porter du har å jobbe med bestemmes av switchen – står du foran det valget også, hjelper guiden slik velger du riktig 10GbE-switch deg videre.

Avstander og kostnader

Her er rekkevidden for hver kabeltype og standard samlet i én tabell:

Kostnadsbildet følger samme trapp: passiv DAC er billigst per tilkobling, AOC koster moderat mer, og fiber med to separate transceivere er dyrest i innkjøp – men billigst å vedlikeholde over tid, siden moduler og kabel byttes hver for seg. Tredjepartsmoduler (fs.com, 10Gtek) koster en brøkdel av OEM-moduler fra Cisco eller HPE med identisk ytelse.

Hva med kobbertransceivere (SFP+ til RJ45)?

En kobbertransceiver er en SFP+-modul med RJ45-kontakt som kjører 10GBASE-T over vanlig Cat6a-kabel. Den er nyttig når du må koble en SFP+-port til utstyr som bare har RJ45 – men den har begrensninger: rekkevidden er typisk ca. 30 meter (kortere enn en ekte 10GBASE-T-switchport), og modulen trekker 2–3 W og blir varm. Bruk den som overgangsløsning, ikke som plan A. Skal du velge mellom SFP+- og RJ45-porter fra bunnen av, les 10GbE i SMB: SFP+ vs RJ45.

Kompatibilitet og fallgruver

Vendorlåsing: Cisco og HPE kan avvise tredjeparts-SFP+-moduler og DAC-kabler. Noen modeller viser en advarsel, andre deaktiverer porten. Løsning: bruk moduler kodet for riktig merke, eller velg switcher uten vendorlås (MikroTik, Ubiquiti, Netgear).

Skitne kontakter: Opptil 85 % av fiberproblemer skyldes støv eller olje på kontaktene. Bruk alltid støvhetter når fiberen ikke er tilkoblet. Inspiser og rengjør med godkjent fiberrens før tilkobling.

Bøyeradius: Fiber tåler ikke skarpe bends. Minimum statisk bøyeradius (etter installasjon) er 10 × kabeldiameteren. Under installasjon bør du holde 20 × diameteren for å unngå skade. For stram bending kan signalet lekke ut (macrobending) eller bli forstyrret (microbending).

Feil fibertype: OM3 og OM4 ser like ut, men har ulik båndbredde. Merk kablene godt. Og bland aldri singlemode og multimode – de er ikke kompatible.

Cat6a for 10GBASE-T: Hvis du bruker RJ45-porter i stedet for SFP+, trenger du Cat6a for full 10GbE over 100 m. Vanlig Cat6 klarer bare 55 m på 10 Gbps. Cat5e er ikke et alternativ for 10GbE.

Ofte stilte spørsmål

Neste steg

For de fleste SMB-er med servere i ett rack er DAC-kabler riktig svar. Planlegger du kabling mellom rom eller etasjer, bestill OM4 multimode med SR-transceivere – det gir deg rom for oppgradering til 25GbE senere. Husk å bestille støvhetter og en rensepenn. Og sjekk at serverne har SFP+-porter – et brukt 10GbE-nettverkskort er en rimelig oppgradering.